omnidireksjonell antenne
En omnidireksjonell antenne er en allsidig enhet for radiobølgesender og -mottak som utstråler effekt jevnt i alle horisontale retninger, noe som gjør den til en viktig komponent i moderne trådløs kommunikasjon. Denne typen antenne gir 360-graders dekning i det horisontale planet samtidig som den opprettholder et spesifikt vertikalt strålingsmønster. Designet består vanligvis av et vertikalt strålingselement, ofte i form av en dipol- eller kollineær matrise, montert vinkelrett på jordplanet. Disse antennene opererer på tvers av forskjellige frekvensbånd, fra VHF og UHF til mikrobølgefrekvenser, noe som gjør dem egnet for flere applikasjoner. Strålingsmønsteret deres ligner en smultringform når det sees tredimensjonalt, med antennen plassert i midten. Omnidireksjonelle antenner er spesielt verdifulle i mobilkommunikasjon, trådløse nettverk og kringkastingsapplikasjoner der jevn dekning i alle retninger er avgjørende. De utmerker seg i scenarier som krever utbredt signaldistribusjon, for eksempel mobilnettverk, Wi-Fi-rutere og offentlige sikkerhetskommunikasjonssystemer. Teknologien bak disse antennene har utviklet seg til å innlemme avanserte materialer og designteknikker, noe som forbedrer effektiviteten og båndbreddekapasiteten samtidig som de opprettholder sine grunnleggende omnidireksjonelle egenskaper.